Utviklingshemmedes rettsikkerhet - alvorlig truet
23. september arrangerte LDO sin årskonferanse med temaet “Utviklingshemmedes menneskerettigheter”. Her ble blant annet rapporten Retten til selvbestemmelse - fra vergemål til beslutningsstøtte, og rapporten Veien til et liv med selvbestemmelse presentert.
Avtroppende likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har ledet forsamlingen med stø hånd, selv om funn fra nylige undersøkelser, som ble presentert på konferansen, indikerer at situasjonen for personer med utviklingshemming fortsatt er kritikkverdig.
Tekst: Linn Løvlie Slette
23. september 2021
Retten til selvbestemmelse
Kjersti Skarstad, som har vært prosjektleder for arbeidet med "Retten til selvbestemmelse - fra vergemål til beslutningsstøtte", presenterte funn fra dette arbeidet. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har utredet utfordringer knyttet til utviklingshemmedes selvbestemmelse.
Rapporten inneholder følgende:
- Juridisk avklaring og kunnskapsgjennomgang
Ombudet har gjennomgått hva man vet om utviklingshemmedes selvbestemmelse i Norge i dag.
- Ombudets undersøkelser
Her har ombudet hatt samtaler med personer som har vergemål, samtidig som det er gjort tilsyn med vergemåls- og helse- og omsorgstjenestesaker.
- Ombudets tre hovedanbefalinger
Ombudet anbefaler at det 1) innføres en ny lov om beslutningsstøtte, som erstatter dagens vergemålslov. Det bør parallellt med arbeidet med denne loven 2) settes i gang prøveprosjekter med beslutningsstøtte, og at man 3) øker rettssikkerheten ved å legge til rette for at beslutningstakeren, eller den som mottar beslutningsstøtte, får en tydelig stemme gjennom lokale og nasjonale tilsyn.
Veien til selvbestemmelse
Rapporten "Veien til et liv med selvbestemmelse" ser på følgende problemstillinger:
- I hvor stor grad får personer med utviklingshemming medvirke i sin egen hverdag?
- Hva hindrer personer med utviklingshemming i å få reell innflytelse?
- Har personer med utviklingshemming kjennskap til sine rettigheter?
- Står de opp for sine egne rettigheter?
- Hvem hjelper personer med utviklingshemming å stå opp for disse rettighetene?
- Hvordan er overgangen fra barn til voksen for personer med utviklingshemming? Hvem støtter dem?
- Opplever de å bli sett og hørt? Er det noe voksne med utviklingshemming etterlyser hjelp til?
Funnene i rapporten er i stor grad dyster lesing, og det vil være tidkrevende å gi en detaljert oppsummering, men likevel ønsker vi å trekke frem dette sitatet om kompetanse i tjenesteytingen:
- De har ikke god nok innsikt og kjennskap til tjenestemottakerens behov. Det mangler oppfølging, det mangler oppdatert kunnskap/innsikt i tjenestemottakerens utvikling og behov. Det ser ut til at det arbeides hardt etter å yte” forsvarlig hjelp”. Ikke mer. - Pårørende
Forsvarlighetskravet ble også trukket frem av fagdirektør i LDO, Eli Knøsen. Hun sier det slik:
- De tjenestene kommunene tilbyr skal være forvarlige. Dette er et interessant begrep. Forsvarlige tjenester betyr ofte at tjenestene skal være i tråd med andre lovbestemmelser og rettslige prinsipper, og i tråd med den generelle samfunnsutviklingen. Noe som var en forsvarlig standard på 1990-tallet, er mest sannsynlig ikke like forsvarlig i dag.
Konferansen kan du se opptak av her.