Tekst: Linn Løvlie Slette, rådgiver i Stiftelsen SOR, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Britt-Evy Westergård, førsteamanuensis ved OsloMet - storbyuniversitetet, har skrevet en forskningsrapport om utviklingshemmedes erfaringer på oppdrag fra Helsetilsynet. Under webinaret la Westergård frem forskningsfunn og refleksjoner knyttet til arbeidet hun har utført. Hun finner blant annet at 82% av informantene oppga at de hadde hatt sterke følelsesmessige reaksjoner og høy psykisk belastning på grunn av pandemien. Mange informanter trekker frem at reduserte aktiviteter og ensomhet er hovedgrunn til dette.

Store bofellesskap + pandemi = ikke sant 

Videre finner Westergård at smitteverntiltakene i store bofellesskap var strengere enn for andre personer i samfunnet. Westergård opplever det som et paradoks at forholdene skulle være så strenge for utviklingshemmede, selv om de måtte forholde seg til et høyt antall tjenesteytere som også forholdt seg til egne barn og andre nærkontakter. Informantene i studien forteller også om økt bruk av vikarer. En informant sier det slik:

"Det kommer også stadig nye til meg, de jeg hadde før er ikke der lenger.." 

Westergård er tydelig på at vi må kjenne personen godt for å yte gode tjenester. Videre er hun tydelig på at store bofellesskap ikke er egnet når det gjelder hensynet til smittevern, og at stabiliteten i tjenestene er svært viktig for de som mottar hjelp i hverdagen.

Skjermbilde: Jarle Eknes, Cato B. Ellingsen, Bodil Ellingsen og Britt-Evy Westergård

Nedgang i avvik

Bodil Ellingsen jobber som fagrådgiver og vernepleier hos Signo Vivo. Sammen med Trine Lise Bakken (Fag- og forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemming og psykisk helse) undersøkte de hvordan et lavere aktivitetsnivå gjennom pandemien har påvirket 24 tjenestemottakere med utviklingshemming, der 17 av disse har autismespekterforstyrrelse.

Et av hovedfunnene fra forskningen til Ellingsen og Bakken viser at et lavere aktivitetsnivå har ført til nedgang i meldte avvik. Mange har faktisk fått det bedre under pandemien med blant annet mindre stress. Også i denne studien rapporterer informantene at de har savnet å møte andre, og å reise på faste aktiviteter. Avslutningsvis ber Ellingsen webinar-tilhørerne om å huske på at kognitiv overbelastning er et fenomen vi kan se mer av når samfunnet nå åpner opp igjen. 

Ingen psykisk helsehjelp 

Jarle Eknes, daglig leder i Stiftelsen SOR og HELT MED, har utført 16 fokusgruppeintervju med finansiering fra Stiftelsen Dam. I intervjuene har ansatte gjennom HELT MED, deres pårørende og tjenesteytere deltatt. Eknes finner store variasjoner i hvor hardt de utviklingshemmede har blitt rammet. Men han finner gjennomgående store konsekvenser hos arbeidstakere som har blitt permittert. Eknes er tydelige på at det er veldig viktig å ha en jobb å gå til - at dette er limet for mange i hverdagen. For å bøte på fraværet av sosiale aktiviteter har HELT MED arrangerte videomøter og digitale samlinger i løpet av pandemien, noe som ble et viktig samlingspunkt for mange. Eknes fremholder også at mennesker med jobb gjennom HELT MED som bor i bofellesskap har vært hardest rammet av de nasjonale tiltakene - og av permitteringene. 

Både Westergård og Eknes har funnet symptomer på psykiske plager og lidelser. Eknes viser til at mennesker med utviklingshemming likevel ikke har blitt prioritert i kommunens psykiske helsetjeneste eller i psykisk helsevern. 

Funnene fra fokusgruppeintervjuene kan du blant annet lese i den nyeste utgaven av SOR Rapport. 

Gikk du glipp av webinaret? 

Hele webinaret er tilgjengelig for ansatte i virksomheter som tegner abonnement på SOR Digital+.