
Bildet: Tvangslovutvalget m.fl. Bildet er fra overrekkelsen av NOU´en, til helseminister Bent Høie. Bjørn Roar Vagle er nr. 2 fra venstre. Til høyre for ham (andre rekke) står Randi Sigurdsen. Begge er medlem av Tvangslovutvalget og NFU.
Trenger vi en tvangsbegrensningslov?
Vi hadde et innlegg på NFUs nettsider 25. august. Der begrunner vi hvorfor forslaget til ny tvangsbegrensningslov, NOU 2019: 14, vil gi økt rettssikkerhet, også for personer med utviklingshemning.
Av Bjørn Roar Vagle og Randi Sigurdsen, medlemmer tvangslovutvalget og NFU
Samme dag har forbundsleder Jens Petter Gitlesen et tilsvar til oss. Han hevder at Tvangslovutvalget, der vi alle tre var medlemmer, «ga blaffen i de alvorlige sakene» overfor mennesker med utviklingshemning. Den påstanden kan ikke stå uimotsagt, men tilsvaret vårt ble ikke akseptert for publikasjon på NFU-bloggen. Det blir derfor publisert her.
At Gitlesen nå kritiserer prosessen i utvalget står i strid med det som fremgår av den generelle dissensen han er en del av: «Utover en uenighet om de fundamentale tilnærmingene for å utøve utvalgets mandat og føringer dette gir for utvalgets arbeid, kan arbeidet i utvalget karakteriseres som positivt og konstruktivt. Utvalget er blitt ledet på en strukturert, lyttende, inkluderende og åpen måte.» (NOU 2019: 14 s. 808).
Gitlesen skriver at han «holdt et kort innlegg» om de vanskelige sakene og at «Det var det hele». Men ingen i utvalget ble stoppet i å ta opp relevante problemstillinger. Utvalget hadde imidlertid flere kilder enn de alvorlige sakene Gitlesen fortalte om. Drøftelse av problemstillinger som gjelder personer med utviklingshemning er gjennomgående i NOU’en. Dette er ikke problemstillinger som er oversett. Det vil alle kunne se ved å søke på ordet «utviklingshemning» i den elektroniske utgaven av NOU’en.
Vi minner om hva som var situasjonen før det ble gitt et regelverk som regulerer bruk av tvang overfor personer med utviklingshemning. Dette regelverket trenger nå avløsning, blant annet som følge av internasjonale menneskerettskrav. Vi mener det trengs regler som definerer hva som er bruk av tvang, og som trer inn som en siste mulighet når lovkrav om forebygging og frivillighet viser seg å være utilstrekkelig. Et lovverk som regulerer bruk av tvang pålegger tjenestene å gjøre et solid arbeid for å unngå bruk av tvang, og bringer på banen flere aktører som skal se på saken. Tjenestemottakeren blir ikke overlatt til seg selv.
Hva mener forbundsleder Gitlesen? Styrkes eller svekkes rettssikkerheten for personer med utviklingshemning av et lovverk som regulerer når tvang kan benyttes? Hva er eventuelt alternativet? Det er det sentrale spørsmålet, som vi ikke kan se at han har sagt noe om i sine innlegg. Hvis han går ut fra at behovet for et tvangsregelverk opphører hvis alle får tilstrekkelig hjelp til å ta en beslutning, vil det etter vår mening være å «gi blaffen i» utfordringene noen har i sine liv.