Foto: Jarle Eknes
Tjenesteutvikling sammen med personer med utviklingshemming
Personer med utviklingshemming/kognitiv funksjonsnedsettelse, forskere og ansatte i tjenestetilbud til utviklingshemmede jobber sammen i et spennende prosjekt om tjenesteutvikling. En gruppe har tilholdssted i Sandnes, den andre i Trondheim. I gruppene deler de erfaringer og jobber sammen for å finne ut hvordan de kan påvirke og utvikle tjenester. SOR fikk møte dem på en fellessamling på Gardermoen.
Tekst: Jarle Eknes
Prosjektet retter søkelyset på tilrettelegging for tjenesteutvikling og brukermedvirkning. Hovedspørsmål i prosjektet er hvordan personer med utviklingshemming kan påvirke hjelpen og tjenestene de mottar der de bor, på jobb og i fritiden. To prosjektgrupper skal jobbe med å finne svar på disse hovedspørsmålet. Den ene i Rogaland (VID) den andre i Sør-Trøndelag (NTNU).
Hver gruppe består av seks personer med utviklingshemming, to forskere og to tjenesteytere. Disse treffes jevnlig, ca. en gang i måneden. For å lære mer om hvordan personer med utviklingshemming kan påvirke egne tjenestetilbud benytter prosjektgruppene ut en dialogbasert og anerkjennende metode som heter, PAAR (Participatory, Appreciative Action and Reflection). Deltakerne i gruppene treffes på høgskolen. De snakker sammen og gjør forskjellige aktiviteter som å se på bilder, film, høre musikk eller lage noe og snakke sammen om de forskjellige aktivitetene.
Prosjektet startet i juni 2017 og varer i 3 år. Deltagere i gruppene er med ett år om gangen, men kan fortsette videre flere år dersom de ønsker det.
Prosjektet er inspirert av og bygger videre på erfaringer fra prosjektet «Slik vil jeg ha det!» (Østby og Haugenes 2019), som hadde fokus på selvbestemmelse og selvhevdelse hos mennesker med utviklingshemming. Erfaringer fra «Slik vil jeg ha det» viser hvor utfordrende det er for personer med utviklingshemming å påvirke sine tjenestetilbud. Særlig når det gjelder å utøve selvbestemmelse. Man fant også store sprik mellom tjenesteyternes og personer med utviklingshemming sin oppfattelse av hva som er gode tjenestetilbud (Østby, Haugenes, Werner Fiskergård, Oterhals, Sten, Høgstøyl og Witsø 2016).
Foto: Jarle Eknes
Styrking av selvbestemmelse var fokus for «Slik vil jeg ha det», mens «Tjenesteutvikling i samarbeid med personer med utviklingshemming» tar et skritt videre ved å vektlegge at utviklingshemmede selv skal støttes i å sette ord på og skape endringer i eget tjenestetilbud og formidle dette til sentrale personer som yter tjenester eller som har beslutningsmyndighet i kommunen der de bor. I dette prosjektet har derfor tjenesteytere en tydeligere og større rolle som dialogpartnere sammen med personer med utviklingshemming og forskere enn det som var tilfelle i «Slik vil jeg ha det». Personer med beslutningsmyndighet i de ulike kommunene og pårørende trekkes også inn som dialogpartnere ved workshops og dialogmøter.
På samlingen på Gardermoen tar de en runde blant deltakerne og spør om de ønsker å være med på bilder til denne nyhetssaken. Alle samtykker, og Andreas understreker at han «elsker å bli tatt bilde av». «Eg og elsker å bli tatt bilde av, eg e fotogen, bare fyr løs» istemmer en annen.
Prosjektet er svært relevant for alle som er opptatt av gode liv for mennesker med utviklingshemming, og vi i tidsskriftet SOR Rapport vil definitivt skrive mer om resultater og erfaringer fra prosjektet etter hvert.
|
Prosjektet er støttet av Extrastiftelsen, med NFU som søkerorganisasjon. Prosjektet drives av VID vitenskapelige høgskole, i samarbeid med NTNU. VID vitenskapelige høgskole Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet |
Foto: Jarle Eknes
- Østby, M. og Haugenes, M. (2019) – Inkluderende forskning sammen med personer med utviklingshemming: en metodebok. Universitetsforlaget.
- Østby, Haugenes, Werner Fiskergård, Oterhals, Sten, Høgstøyl og Witsø (2016): Presentasjon av prosjektet «Slik vil jeg ha det!» på NNFF konferanse i Trondheim mai 2016.
Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr. 4/2019.
