… og takk for over 15 gode år i SOR

Tekst: Jarle Eknes, tidligere daglig leder i Stiftelsen SOR

Jeg er to måneder unna å kunne markere 16 år i Stiftelsen SOR, innledningsvis som fagsjef, og etter kort tid daglig leder. Det har vært veldig fine og spennende år, men også strevsomt. Med utgangspunkt i våre ambisjoner og det vi ser feltet trenger, har vi vært kronisk underbemannet og underfinansiert. Men med de ressursene vi har hatt til rådighet har vi alltid klart å gjøre mye viktig og nyttig for målgruppen vi jobber for. Gjennom alle de 72 årene vi så langt har eksistert.

SOR ble etablert i 1951, og frem til 1984 ble organisasjonen drevet kun gjennom frivillighet. Ingen var ansatt i SOR, men mange utrettet mye gjennom sitt ideelle og frivillige engasjement i SOR.

I 1981 startet Tormod Mjaaseth som frivillig i SOR. I 1984 begynte han å lede sekretariatet i en liten deltidsstilling, og først i 1995 hadde vi på plass den første heltidsstillingen, med Tormod Mjaaseth som generalsekretær. De fleste årene frem til Tormod gikk av var han eneste ansatte i SOR, men fikk utrettet utrolig mye.

Så ble vi to, og utrettet enda mer. Men «noen» i Helsedirektoratet var kritisk til å ha en aktør som oss i feltet; en stiftelse som kunne være frittalende og kritisere politikk og utvikling for personer med utviklingshemming, og som hadde aktiviteter og prosjekter som supplerte det som det offentlige bød på. Og de avgjørende, men samtidig relativt små offentlige midlene vi fikk, kom nettopp gjennom Helsedirektoratet.

På oppdrag fra Helsedirektoratet leverte Møreforskning i 2008 en rapport hvor de vurderte SOR som viktig, produktiv, kostnadseffektiv og hadde stor anerkjennelse og påvirkningskraft knyttet til vårt oppdrag for å bidra til gode levekår for personer med utviklingshemming.

Konklusjonen ville nok blitt den samme i dag. Jeg er stolt over alt vi har fått til, sammen med alle de gode frivillige kreftene vi har samarbeidet med.

Forskerne fra Møreforskning fortalte at personene og miljøene de snakket med ofte var overrasket når de fikk høre at det bare var to ansatte i SOR. En av aktørene som ble intervjuet gjettet på at vi sikkert var minst 9 personer.
Den kommentaren er bakgrunnen for julebildet fra SOR kontoret, julen 2009. Ni blide karer jobber og står på, ser det ut til. Men alle personene er Tormod og meg. Fotoshoppet av min sønn Mikkel.

Men igjen; vi var på det tidspunktet to i lønnet arbeid, og en hel haug med gode folk som engasjerte seg i å skape noe viktig, uten å få lønn. Så alt vi ansatte har skapt i SOR, har vi skapt sammen med andre super-engasjerte folk.

Alt har sin tid

Uten at jeg visste det, hadde Tormod Mjaaseth en plan da han ansatte meg som fagsjef i SOR. Jeg hadde nok tenkt at Tormod skulle fortsette som generalsekretær/daglig leder til han pensjonerte seg ca 100 år gammel, og at jeg kunne fortsette å være fagsjef. Men det er visst ikke slik ting fungerer. Tormod ble syk og pensjonerte seg deretter, og jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte bli daglig leder.

Etter det begynte jeg selv å planlegge for at jeg en dag kunne gå av, samtidig som organisasjonen skulle kunne komme styrket ut av en slik avgjørelse. Og det er akkurat der vi er nå.

Av SORs mange prosjekter er det HELT MED som har vokst seg størst. Når vi etablerte HELT MED som selvstendig organisasjon, ble jeg daglig leder der, i tillegg til å fortsette som daglig leder i SOR. Det er noen år siden jeg bestemte meg for å «trappe ned», eller i hvert fall ikke «gape for høyt». SOR fortjener en daglig leder som har fullt fokus på SORs arbeidsfelt, og tilsvarende fortjener HELT MED det samme.

For meg har det ikke vært opplagt hvilken av disse to skutene jeg selv skulle fortsette å være skipper for. Jeg er fryktelig glad i begge organisasjonene, og folkene som jobber der. Men min konklusjon er at HELT MED er den organisasjonen hvor jeg kan gjøre mest nytte for meg i årene fremover, og at SOR på dette tidspunktet heller kan styrkes av at jeg overlater roret til andre.

Kjære Linn Løvlie Slette, Cato Brunvand Ellingsen og Miriam Strømsholm. Dere er som kjent «håndplukket». Vi har aldri lyst ut stillinger i SOR. Jeg har vært så dedikert i min innsats for SOR at jeg hadde ikke orket å gå av som leder hvis jeg ikke visste at dere ville både drive organisasjonen videre og fornye den. Men jeg har som dere vet full tillit til at dere skal klare dette svært godt.

Jeg skal fortsatt ha en rolle i SOR, men fortrinnsvis avgrenset til å være redaktør for tidsskriftet SOR Rapport. Så vi fortsetter jo å ha kontakt. Strengt tatt fortsetter vi til og med å sitte i samme kontorfellesskap.

I tillegg stiller jeg nok opp som frivillig for å bidra inn i SORs viktige arbeid, slik mange hundrede personer har gjort før meg, og mange gjør også i dag.

For den delen av SORs fundament er fortsatt like viktig som den alltid har vært; det store frivillighetsbidraget for felles sak.