LDOs tilsyn med Fylkesmannen i Hedmark

LDOs tilsyn med Fylkesmannen i Hedmark

LDOs årskonferanse med tittelen “utviklingshemmedes menneskerettigheter” gikk av stabelen 23. september. Her presenterte fagdirektør Guri Hestflått Gabrielsen rapporten om tvang og makt mot personer med utviklingshemming, som ble skrevet etter tilsynet med Fylkesmannen i Hedmark. 

Guri H. Gabrielsen avslutter innlegget sitt med å si dette: - Utviklingshemmede er en gruppe som historisk sett har vært utsatt for mangel på rettssikkerhet. Og de særskilte rettssikkerhetsgarantiene som følger av norsk lov skulle nettopp bøte på denne mangelen. Vi ser likevel med denne rapporten at rettssikkerhetsgarantiene ikke oppfylles. Derfor fulgte vi opp dette i 2020 med noen skriftlige spørsmål til alle Statsforvaltere i Norge. Svarene vi fikk på denne undersøkelsen taler klart for at utfordringer knyttet til rettssikkerhet i saker som gjelder tvang ikke er avgrenset til ett enkelt embete.

Tekst: Linn Løvlie Slette
24. september 2021

LDOs undersøkelse 

- Vi valgte ett statsforvalterembete (Hedmark fylke) hvor vi gikk igjennom en tredjedel av sakene om tvang. Ved at vi så på tvangsvedtakene i et såpass stort omfang, var det mulig for oss å se på mønster som ikke så lett ellers blir avslørt, sier Gabrielsen. 

 LDO skisserte fem spørsmål de ønsket å finne svar på:

1. Får den utviklingshemmede selv medvirke og vektlegge synspunktene? 

Lovens krav: Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 9-3 at tjenestetilbudet så langt som mulig skal tilrettelegges og gjennomføres i samarbeid med pårørende og brukeren, og at personen vedtaket gjelder skal høres før vedtak fattes, og gis informasjon om muligheten til å uttale seg i saker som overprøves. Retten til individuell tilrettelegging av kommunale tjenester følger også av likestillings- og diskrimineringsloven § 20. 

Funn fra undersøkelsen: i 29 av 32 saker foreligger det begrenset eller ingen dokumentasjon på at kommunen har involvert personen i utarbeidelsen av tvangstiltakene. I 14 av de 32 sakene har kommunen gitt uttrykk for at personen ikke kan gjøre seg opp en mening om tvangstiltakene, og ett eksempel på en slik vurdering er at de sier: 

“På grunn av hans nedsatte språkkompetanse er det umulig å vite om han helt har forstått hva dette innebærer før han står i situasjonen”. 

Dette sitatet er hentet fra en sak der personen har lett grad av utviklingshemming, og hvor det fremgår at personen kan lese og skrive. 

Ombudet har ikke i noen av de 32 sakene funnet opplysninger om at fylkesmannen, eller nå statsforvalteren, selv har snakket med personen vedtaket gjelder, eller at fylkesmannen på annen måte har innhentet personens syn på tvangstiltakene, før statsforvalter godkjenner vedtaket. Fylkesmannen lener seg på kommunen, men i 29 av 32 saker var det liten, eller begrenset dokumentasjon på at kommunen har sikret medvirkning.  

2. Foretar fylkesmannen en reell overprøving? 

Lovens krav: Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 9-8 at statsforvalteren skal overprøve alle sider av saken om tvang, når det gjelder vedtak om tvang. Et vedtak er ikke godkjent, og kan ikke iverksettes, før fylkesmannen også har godkjent det. Av lovens forarbeider følger det at prøvingen skal skje som om vedtaket er påklaget. Statsforvalterens begrunnelsesplikt følges av forvaltningsloven § 25, og høyesterett har skjerpet kravet til begrunnelse for svært inngripende tiltak. 

Funn fra undersøkelsen: Som regel er alle vilkårene for tvang som er beskrevet i loven ikke vurdert. Utgangspunktet om rett til selvbestemmelse, i betydning personlig frihet og sikkerhet, tas ikke inn i forholdsmessighetsvurderingen. Ingen vurdering av skadelige virkninger er dokumentert eller omtalt, og vi finner utstrakt bruk av standardvurderinger på en måte som sår tvil om det er foretatt tilstrekkelig individuelle vurderinger. 

3. Er det slik at den som er utsatt for tvang (altså den vedtaket faktisk gjelder) mottar vedtaket, eller blir underrettet på vedtaket og får informasjon om klageretten sin? 

Lovens krav: Forvaltningsloven påpeker at et forvaltningsorgan som har truffet et vedtak har en plikt til å sørge for at partene underrettes om vedtaket. Dette kravet gjelder for alle uavhengig av diagnose. 

Funn fra undersøkelsen: Den utviklingshemmede står som mottaker i 9 av 32 vedtak fra kommunen, men ingen fra statsforvalteren. Det er ikke dokumentert om vedkommende er orientert om vedtaket, klageadgangen, og muligheten til fritt rettsråd.  

4. Oppfylles lovens krav om kvalifisert personell, og hva er utslaget på adgangen til dispensasjon fra utdanningskravet? 

Lovens krav: helse- og omsorgstjenesteloven §9-9 gir en rett til kvalifisert personale ved gjennomføring av tvang. Og § 9-5 oppstiller krav om relevant utdanning. Dette gjenspeiler at tvang er alvorlig, med stor risiko for skade. Fylkesmannen er i §9-9 gitt en adgang til i særlige tilfeller å dispensere fra utdanningskravet. 

Funn fra undersøkelsen: Det var søkt om dispensasjon i 31 av 32 saker. Alle søknader ble innvilget. Det var overraskende hvor mange tjenesteytere som er godkjent for å kunne bruke tvang, totalt 829 personer fordelt på 32 tjenestemottakere. 

5. Fungerer statsforvalterens stedlige tilsyn med tvangsvedtaket, slik at personen som utsettes for tvang blir sett og hørt under tilsyn? 

Lovens krav: Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 at statsforvalter skal føre stedlig tilsyn med at kommunen opptrer i samsvar med loven når det gjelder tiltak som innebærer bruk av tvang. Dette skal være en særskilt rettssikkerhetsmekanisme i disse sakene, og Helsetilsynet har presisert at det under stedlig tilsyn skal føres samtale med den vedtaket gjelder. 

Funn fra undersøkelsen: Ved varsel om tilsyn presiseres det ikke at de ønsker å møte den vedtaket gjelder under tilsynet. Dokumentasjon på tilstedeværelse eller samtale under tilsynet med den utviklingshemmede som er utsatt for tvang, mangler i 12 av 21 saker hvor tilsyn var foretatt. I seks saker fremgår det av tilsynsrapportene at personen var tilstede under tilsynet, og at statsforvalteren hadde en samtale med vedkommende. Av rapportene fremgår det imidlertid at disse er korte. LDO finner følgende formuleringer: 

“Under befaring hadde vi en kort samtale med tjenestemottakeren”, “vi hilste kort på tjenestemottakeren”, eller “i tillegg ble det et lite besøk på tjenestestedet der vi snakket litt med tjenestemottakeren.” LDO finner ikke referering til hva personen selv har uttrykt under samtalen.

Rapporten kan du lese her. 

Konferansen kan du se her.

Kontakt

Kontaktinfo

Daglig leder - Jarle Eknes
tlf: 90758685
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Org.nr: 984 257 503

Besøksadresse

Seljeveien 6
Løren
Oslo

Postadresse

Stiftelsen SOR
Seljeveien 6
0575 Oslo

Fakturaadresse

Stiftelsen SOR c/o
ASR Accounting AS
Postboks 1027
1803 Askim

EHF: 984257503

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.