• Hjem
  • Nyheter
  • Inntektsgrense for uføre skaper urimelige skiller
Inntektsgrense for uføre skaper urimelige skiller

Inntektsgrense for uføre skaper urimelige skiller

Regjeringen har lagt frem forslag til statsbudsjett for 2022, hvor man blant annet foreslår å fjerne fribeløpet som gjør at personer med uføretrygd i dag kan tjene inntil 0,4 G (ca 42.000 ,-) uten trekk i uføretrygden. Det nye forslaget innebærer at man fra første krone vil trekke halvparten av inntekten fra uføretrygden. Dette er et tiltak som åpenbart vil ramme mange personer som har utviklingshemming og uføretrygd kraftig. Stiftelsen SOR har henvendt seg til arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik om saken. 

 

Tekst: Cato Brunvand Ellingsen og Jarle Eknes

 

Et av eksemplene som er trukket frem i media, er Thomas (21), som har utviklingshemming og tjener 16 kroner timen. Det er en lav lønn, og lavere blir det når regjeringen nå går inn for å trekke halve beløpet fra uføretrygden. Dette er en kraftig forverring, sammenlignet med nåværende regel, hvor hovedregelen er at man ikke får fratrekk i trygden før man har nådd taket på 0,4 G (ca 42.000 kroner). Selv om det gjøres unntak for dem som har eller har hatt VTA-jobb (varig tilrettelagt arbeid), som fortsatt uavkortet kan tjene penger inntil 1 G (ca 106.000 kroner), er det svært mange som rammes hardt, som i tilfellet med Thomas. For mange vil det bli et tapsprosjekt å være i jobb, da de bruker mer penger på transport enn de sitter igjen med gjennom jobben de utfører.

Vi forventer at regjeringen snur i det bebudede forslaget om å trekke halve inntekten fra første krone, men vil berømme at man har ønsket å endre eksisterende ordning. Det vil vi oppfordre til at man går videre på, men i en annen retning. Selv om forslaget i statsbudsjettet droppes, er nemlig ikke alt greit. Vi har også i dag et urettferdig system, som skaper urimelige skiller mellom grupper av uføre.

Lav deltakelse i arbeidsliv for personer med utviklingshemming


Nesten alle personer med utviklingshemming mottar uføretrygd. Mange får dette innvilget uten reell arbeidsevnevurdering og er uføretrygdet allerede fra de er 18-19 år. Svært få personer med utviklingshemming er i ordinært arbeidsliv. Andelen utviklingshemmede som ikke har arbeid eller annen meningsfull aktivitet på dagtid er for stor. Forskning antyder at 53 % av personer med utviklingshemming ikke er registrert med arbeid eller aktivitet, hverken dagtilbud, arbeidsmarkedsbedrifter eller utdanning. En del med utviklingshemming har varig tilrettelagt arbeid (VTA) og en del har kommunale dagtilbud.

De senere årene har vi også sett at utviklingshemmede har fått andre tilbud. SOR-initierte HELT MED er et slikt tilbud.


Funksjonshemming oppstår i gapet mellom individuelle forutsetninger og samfunnsskapte barrierer. Hvordan arbeidsmarked, arbeidsliv og velferdsordninger er organisert gjør folk mer eller mindre funksjonshemmet. Forslaget til endring i inntektsgrensen kan bidra til store forskjeller blant dem som trenger bistand inn i og/ eller bistand i arbeidslivet.

Ønske om arbeid og inkludering

Allerede med dagens regler skapes forskjeller i og med at personer i VTA kan tjene inntil 1 G, mens personer i andre tiltak kun kan tjene inntil 0,4 G. Med det foreliggende endringsforslaget forsterkes disse forskjellene. Endringene er i stor grad begrunnet med at det skal stimulere til økt arbeidsinnsats/ arbeidsvilje. Svært få eller ingen med utviklingshemming er utenfor arbeidslivet på grunn av manglende vilje til å arbeide. De er utenfor på grunn av manglende muligheter.

Nytenkning

For å stimulere til økt deltakelse i ordinært arbeidsliv, med eller uten uføretrygd, trengs det nytenkning. HELT MED er et eksempel på dette og har også fått betydelig statlig støtte. Konsekvensen av den nye ordningen er ikke bare at personer i kommunale tiltak vil få kutt i sin lille ekstrainntekt, slik vi har sett i media de siste dagene. Konsekvensene er også at de som får bistand gjennom andre ordninger vil få avkortning av trygden. Ikke bare kan dette være et problem for den enkelte. Stiftelsen SOR er også redd for at dette på sikt kan medføre at det blir vanskeligere å skaffe arbeidsplasser som ønsker å betale lønn til den enkelte da denne ikke vil nyte godt av den.

Stiftelsen SOR oppfordrer regjeringen til å endre reglene slik at alle kan få en inntekt inntil 1 G på lik linje med personer som er eller har vært i VTA-ordningen. Dette vil kunne stimulere til økt innsats for å bistå flere inn i ordinært arbeidsliv. 

 

Kontakt

Kontaktinfo

Daglig leder - Jarle Eknes
tlf: 90758685
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Org.nr: 984 257 503

Besøksadresse

Seljeveien 6
Løren
Oslo

Postadresse

Stiftelsen SOR
Seljeveien 6
0575 Oslo

Fakturaadresse

Stiftelsen SOR c/o
ASR Accounting AS
Postboks 1027
1803 Askim

EHF: 984257503

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.