Skip to main content

Høringssvar på Sandefjords boligsosiale strategi

Et av Stiftelsen SORs mandat er å følge med på, og engasjere oss i saker som påvirker livene til personer med utviklingshemming. En av måtene vi engasjerer oss på er å levere høringssvar på lokale og nasjonale dokumenter som berører tjenestene til personer med utviklingshemming. Derfor har vi skrevet høringssvar på Sandefjord kommunes boligsosiale strategi for 2023-2030. I dette innlegget får du en smakebit på innholdet i høringssvaret, samt en henvisning til dokumentet i sin helhet. 

 

Først av alt vil vi takke for muligheten til å skrive et høringssvar på et viktig felt. Det er i kommunene livene leves, og vi er glad for at Sandefjord kommune involverer bruker- og interesseorganisasjoner i det videre arbeidet med den boligsosiale strategien. Det vitner om en kommune som er lydhør for innspill, og som ønsker et nært samarbeid med fagmiljøet lokalt, så vel som nasjonalt. 

Høringssvaret 

SORs høringssvar er delt inn i fem underoverskrifter, hvor vi har valgt å fokusere på følgende: 

  • Betydningen av et inkluderende språk i kommunale strategier,
  • etterlevelse av CRPD i praksis,
  • fraråding av store bofellesskap,
  • risikoutsatte voksne, og;
  • boliger for livskvalitet.

I det videre vil vi særlig trekke frem to av punktene fra lista over. 

Etterlevelse av CRPD i praksis

Vi er godt kjent med at kommunene i Norge står overfor store utfordringer og harde prioriteringer de neste årene, og det må tenkes nytt når det gjelder etablering av ny bebyggelse til utviklingshemmede (noe som også er godt skissert i kommunens temaplan “På lik linje”). Kommunene er like fullt forpliktet til å realisere menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i praksis, noe som også gjelder på boligfeltet. Det innebærer at utviklingshemmede skal kunne velge hvor, med hvem og hvordan de vil bo (jf CRPD artikkel 19). Vi erfarer at denne forpliktelsen kan være vanskelig å etterleve i praksis, og kommunen må i særdeleshet ta høyde for dette i det videre arbeidet. Hvordan skal valgfrihet sikres? Hvordan skal sammensetning av beboere foregå? Og har man en plan for eventualitetene (om noen vil bo utenfor bykjernen, i selvstendig leilighet etc)? I strategien savner vi en tydeligere operasjonalisering av nevnte artikkel i CRPD, og vi håper kommunen setter av tid til å jobbe frem hvordan disse bestemmelsene faktisk skal etterleves i praksis.

Boliger for livskvalitet 

Vi merker oss at det i strategien påpekes et behov for å skifte ut deler av dagens boligmasse for at den skal bli bedre tilpasset fremtidens behov. Samtidig påpekes det innledningsvis i strategien at ulike bo-konsepter er under utvikling og kommunen bør ha en strategi på hvilken type konsepter som er aktuelle.

Seksjon BOA i Sandefjord kommune arbeider med å implementere positiv atferdsstøtte (PAS) som felles faglig rammeverk i tjenestene til personer med utviklingshemming. En sentral verdi og et overordnet mål i PAS er tjenestebrukeres livskvalitet. Som for alle andre borgere i samfunnet vil boligutforming og boligplassering kunne påvirke livskvaliteten i betydelig grad. Det vil derfor i det videre arbeidet med planlegging av bo-konsepter og oppføring av ny bebyggelse, være klokt å se til arbeid som fremmer inkluderende arkitektur og inkluderende design. For ikke å glemme universell utforming (UU).

Inkluderende arkitektur har som hovedmål å finne løsninger med høye bruks- og opplevelseskvaliteter, som kan brukes på likeverdige måter, uavhengig av menneskers ulikheter (Ryhl & Høyland, 2019). Mennesker bruker og opplever bygninger og omgivelser forskjellig, og det gjelder også for personer med utviklingshemming. I utvikling av ulike bokonsept bør man ikke se på beboerne som én homogen gruppe, men heller kartlegge hvilke behov de ulike borgerne vil ha (egen inngangsdør, tilgang på fellesareal etc.), og tilby boliger der etter.

I kapittel 4 under overskriften “Levekår” presiseres følgende: Det man gjør i hverdagen har stor betydning, og det å være fysisk aktiv, lære, være oppmerksomt tilstede og gi til andre bidrar til god livskvalitet, mens det å leve med stress, og stressbelastninger over tid reduserer livskvalitet. Det kan f.eks være dårlige oppvekst- og levekårsforhold, helseproblemer, utenforskap, mm. Kommunen har virkemidler som fremmer livskvalitet. Det kan skje gjennom planarbeidet, ved utforming av kommunens tilbud og tjenester og det å ta med innbyggerne i beslutningsprosesser.

I tråd med verdier og generell tenkning som ligger til grunn i PAS (og i CRPD) skal personer med utviklingshemming alltid, eller så langt det er mulig, involveres og høres i saker som angår dem. Det innebærer også at de nærmeste støttepersonene får medvirke sammen med, eller i kraft av tjenestebruker, der det er nødvendig. Dette vet vi av erfaring kan være tidkrevende prosesser, men det kan ha store negative implikasjoner på den enkeltes livskvalitet om disse prosessene uteblir.

I boligsammenheng bør det derfor satses videre på å utvikle modeller for medvirkning (en bolig-medvirkningsmodell) slik at tjenestebrukerne og deres støttepersoner føler seg hørt, ivaretatt og inkludert i boligprosessen uavhengig av om du skal eie eller leie. Husbanken har utarbeidet egne temasider om viktige forberedelser, valg av bolig og kommunal planlegging for å nevne noe.

Vi ønsker Sandefjord kommune lykke til i det videre arbeidet med strategien. Om du ønsker å lese høringssvaret i sin helhet kan du trykke her.