Skip to main content

En hilsen til nye vernepleierstudenter

I disse dager begynner det engasjerte, interesserte og nysgjerrige vernepleierstudenter rundt om på de ulike utdanningsinstitusjonene i Norge. Spesialrådgiver og vernepleier i SOR, Linn Løvlie Slette, har derfor skrevet en hilsen til de rykende ferske studentene i vårt langstrakte land. 

Publisert mandag, 21. august 2023, av Linn Løvlie Slette

Dette er en kommentar fra spesialrådgiver i Stiftelsen SOR, Linn Løvlie Slette.
Teksten gir uttrykk for hennes meninger.


Kjære vernepleierstudenter, 

Først ønsker jeg å gratulere dere med et spennende, klokt og viktig utdanningsvalg. Norge mangler 20 000 vernepleiere, og dere som leser dette er en del av løsningen på et stort samfunnsproblem. Vi trenger hver og en av dere. 

Tenk litt på dette spørsmålet: Hvorfor har du valgt vernepleierstudiet? Hva er det med nettopp dette studiet som driver deg og som engasjerer deg?

Rundt omkring i det ganske land finnes det akkurat nå et hundretalls svar på disse spørsmålene. Nå skal jeg fortelle dere hvorfor jeg ble vernepleier: 

Jeg bruker å si at alt jeg har lært innenfor dette fagfeltet, har jeg lært av en gutt med Cri Du Chat Syndrom. Hver dag (utenom i skoleferier) var denne gutten en helt vanlig del av mitt liv. Trond var en helt ordinær elev i en ganske vanlig klasse. Selv med sine kognitive hindringer, som følger med syndromet, ble Trond sjelden tatt ut av klasserommet alene. Og når han faktisk ble det, var han alltid sammen med flere medelever. I samlet tropp dro vi på ridning, eller på svømming. Eller så lærte vi tegn til tale. Vi var alltid med. Sammen. 

Når Trond etter hvert flyttet inn i et kommunalt bofellesskap, og jeg begynte å studere og reise rundt i verden, så jeg plutselig ingen som ham i samfunnet lenger. Mangfoldet jeg var vant med fra barnehagen og barne- og ungdomsskolen var borte. Verden slik jeg kjente den var plutselig malt i andre farger. 

Det var som om ei nyanse var fjernet. Som alle andre med utviklingshemming måtte han heller innordne seg en annen struktur, og en annen måte å leve livet på. Litt borte fra alle andre. Ikke sammen i et stort fellesskap. 

Men jeg ønsker å leve i et mangfoldig samfunn der vi ser på hvert menneske som en ressurs. Derfor trenger vi dere alle i kampen mot utenforskap, diskriminering og menneskerettighetsbrudd. 

Dere har mange krevende og givende oppgaver foran dere de neste åra. 

Utviklingshemmede, og andre med kognitive funksjonsvariasjoner, utsettes i større grad enn andre for vold, overgrep og omsorgssvikt. 

Dere vil komme til å møte noen som har blitt utsatt for dette, og dere vil antakelig komme til å møte noen som har utøvd disse handlingene. 

Volden utøves oftest av noen den enkelte kjenner fra før, og der det er et forventet tillitsforhold. 

Men om du ikke tror at noen utsettes for slike handlinger, kommer du heller ikke til å se dem. 

Avdekkingskompetanse er derfor kjempeviktig. For dere har et særlig ansvar når noen er risikoutsatt. Både juridisk, faglig, moralsk - og ikke minst personlig. 

Jeg påpeker ikke dette for å skremme dere, men heller for å vise hvilket ansvar dere har. 

Med dette i mente er det ekstra viktig å finne gullet i de dere yter tjenester til, og bygge videre på det positive. 

Men akkurat nå tenker nok flere av dere på det første arbeidskravet eller den første eksamenen. Forsøk allerede nå å se de store linjene. Se fagene dere skal ha i sammenheng med hverandre. For menneskene dere møter som vernepleiere må males inn i et helhetlig bilde: 

Hva påvirker livene deres? 

Hvorfor gjør folk som de gjør?

Hva er grunnen til at noen utøver vold eller overgrep? 

Hva har egentlig kommunalt selvstyre å si for folka vi skal yte tjenester til? 


I lys av dette har jeg lyst til å gi dere fire tips: 

  • Se menneskene foran diagnoser og utfordringer. Du må lytte og høre etter hva den du har foran deg egentlig sier - med ordene, atferdsuttrykkene og følelsene. 
  • Prøv å hold deg oppdatert på det som skjer i fagmiljøet. Suppler informasjon fra studiet med informasjon fra bruker-, fag- og interesseorganisasjoner: 

(Lista over er ikke uttømmende)

  • Les pensum! 

Dere skal om noen år få en autorisasjon som vernepleier, og dere skal stå i krevende saker. Noen ganger må dere stå alene om å ta en vanskelig beslutning. Da skylder vi faktisk folka vi skal møte å ha så mye kunnskap som mulig. 

  • Og sist, men ikke minst: Legg til rette for gode og meningsfulle liv - med så mye livskvalitet som mulig. Dyrk de små øyeblikkene som glitrer litt ekstra. 

 

Som vernepleierstudent og senere vernepleier er du en menneskerettighetsforkjemper. Du er også autorisert helsepersonell. Den kliniske observasjonskompetansen deres er derfor kjempeviktig. 

Utelukk alltid helseplager før det settes i gang tiltak som har til hensikt å endre eller påvirke ulik type atferd. Når helseplager er kartlagt, kan man begynne å jobbe med andre ting. 

Også er det nok noen som vil hevde at studenter og nyutdanna vernepleiere er litt tiltakskåte. Veldig mange vil sette i gang med slankeprogram eller andre tiltak før de egentlig har nok kunnskap. 

Bli kjent med personens livshistorie. Bli kjent med hva som har forma vedkommende. Bygg en god relasjon. Slik kan man unngå å bruke tid på tiltak som uansett ikke vil fungere.

 

De siste årene har vi i SOR jobbet mye med å styrke stemmene til utviklingshemmede selv.

Og funn fra dette arbeidet er entydig: folk opplever at de sjelden blir hørt. Vi tar dem ikke på alvor. De føler selv at de blir møtt og snakka til som barn. Dette er kun noen få eksempler. 

Derfor må du stå på barrikadene. Du må kjempe andres sak, og være stemmen til de som ikke når frem i eget liv og i samfunnsdebatten.  

For. Vi trenger vernepleiere med uredde stemmer som våger å si ifra på vegne av mennesker som trenger rause betingelser for et godt og rikt liv (Kjøllmoen, 2010). 


Når du skal ut å jobbe i tjenestene til personer med utviklingshemming må du være klar over at denne tjenesten grenser til, og har kontakt med, alle andre kommunale tjenester. 

Det være seg NAV, bolig- og tildelingskontor, opplæringskontor, teknisk etat også videre. 

Derfor er det viktig at dere ser de store linjene som jeg nevner over. Dere må på et overordnet nivå forstå hvordan kommunal politikk påvirker tjenestene du jobber i. Og dere må forstå hvordan statlige føringer påvirker kommunene. 

Du kan også, i kraft av din kompetanse, være med på å påvirke at folka som mottar helse- og omsorgstjenester får bedre betingelser for et godt liv. Du er derfor en helse- og sosialpolitisk aktør. 

For det finnes flere som Trond der ute, og kompetansen deres vil være helt avgjørende for at han og andre får ta del i samfunnet, og at folk får den hjelpa de har krav på. 

Lykke til med det beste studiet. Det blir slitsomt, og det blir oppturer og kanskje noen nedturer, men det er verdt det til slutt. 


Engasjert hilsen fra vernepleier Linn