Brev til statsministeren fra unge utviklingshemmede i Norge

Barn og unge med utviklingshemming blir sjelden hørt i saker som angår dem. Vi vet at de sjelden får påvirke beslutninger som påvirker livene deres, og ansatte i helse- og omsorgstjenestene har ikke kompetanse på å involvere barnet eller ungdommen i utforming av tilbud eller tjenester. Det er godt dokumentert at rettighetene til unge med utviklingshemming blir mangelfullt ivaretatt, og det er fortsatt lite fokus på hvordan man skal innfri disse rettighetene ute i kommunene. 

Derfor mottok vi midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) til å gjennomføre medvirkningsprosjektet “Vi har også en stemme”. Vi inviterte barn og unge med utviklingshemming med på rettighetsverksteder i fire store norske byer. Målet med verkstedene var å lære deltakerne om sine egne rettigheter i lys av barnekonvensjonen og konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), samt å høre deres erfaringer knyttet til det å være ung med en kognitiv funksjonshindring i Norge i 2023. 

Et av hovedfunnene fra prosjektet er at ungdommene ikke får innfridd sine grunnleggende menneskerettigheter. Likevel har de drømmer og tanker om livet sitt, og om fremtiden. De viser engasjement overfor andre barn og unge, spesielt de som er utsatt for krig og andre store samfunnsproblemer, og de presenterer løsninger på noen av utfordringene de adresserer. 

Under verkstedene jobbet vi etter ulike metoder for å få frem, og styrke stemmen til deltakerne (som alle var under 18 år). Blant annet jobbet vi med å skrive rettighetsplakater, og å ta stilling til ulike påstander. Avslutningsvis på de ulike verkstedene skrev vi i fellesskap ned punkter som skulle danne et felles brev til statsministeren. 

Under bildet kan du lese brevet fra ungdommene. På vegne av prosjektdeltakerne håper vi at statsministeren finner mening med, og glede av ungdommenes innspill.

Brev til statsministeren 

Kjære statsminister Jonas Gahr Støre,

Vi er 30 ungdommer som har vært med på tre ulike rettighetsverksteder i prosjektet Vi har også en stemme. Vi bor i Bodø, Trondheim og Bergen. I rettighetsverkstedene snakket vi om hva vi synes er viktigst at du som er statsminister, får vite om hvordan det er å være oss, hva vi er opptatt av og hva vi tenker på. Det skriver vi om her.

Venner og å ha en fin dag er viktig!

Vi synes det er viktig å ha venner. Noe av det vi er aller mest opptatt av, er at vi må ta vare på hverandre og hjelpe de som trenger det, enten det er familie eller venner, eller det er mennesker vi ikke kjenner, men som også er like mye verdt som oss. Vi er opptatt av at barna i Ukraina, de som er på flukt, og de som er fattige, må få hjelp. Vi ser på nyhetene og er bekymret for hvordan barna har det og at de ikke har det trygt. Vi vil ha mer fred i verden.

Vi vil ha mindre mobbing.

Vi vil at du som er statsminister skal gjøre mer for å få slutt på mobbing, også nettmobbing. Å bli mobbet gjør vondt, og vi føler oss mindre verdt. Blir man mobbet, kan man gråte mye. Mange av oss har opplevd mobbing. Mobberne har det ofte ikke bra selv. Voksne som har ansvaret for å passe på, må gjøre mer for å hjelpe når noen blir mobbet. Vi er også opptatt av rasisme, og ønsker at du skal reise rundt og snakke med ungdommer om rasisme og mobbing. Det er også viktig at unge snakker med andre unge om disse temaene.

Det er bra å gå på skolen. Og det er bra å ha praksis, og prøve seg på forskjellige ting.

Skole er viktig for oss alle. Vi må ha en bra skole med venner. Alle må få lære om historien som har vært, og om andre verdenskrig og hva som ble gjort mot oss som har en utviklingshemming.

Vi vil at lærerne skal høre mer på ønskene til elevene, og at de må tilrettelegge mer, sånn at man får lære på den måten man trives best med. For mange av oss er praksis en veldig fin måte å lære på. Noen kan lære i butikk, og noen kan lære på skolen.

Det er viktig å få seg en jobb.

Vi vil at du skal vite at flere av oss har fått oss jobb, og noen av oss har også ordnet oss jobb selv. Noen av oss har fått jobb som kokk, noen har fått jobb på et bakeri, og en av oss har fått jobb i barnehage og fått lære de små barna å danse. Det er viktig å ha gode og snille kollegaer. Det er også viktig å kunne bytte jobb. Men noen av oss liker også best å være hjemme og game. Det er viktig å ha forskjellige ting å gjøre, som en trives med.

Alle trenger et sted der de kan være seg selv.

Det er også veldig viktig for oss at alle blir behandlet rettferdig og at man får være seg selv.

Vi føler oss ikke like mye verdt når vi blir behandlet urettferdig, og når det er ulike regler for ulike personer. Noen av oss oppleve at de som er annerledes ikke får de samme reglene som andre ungdommer.

Vi føler oss like mye verdt når vi blir behandla likt eller rett. Og vi føler oss like mye verdt når vi blir møtt med respekt, og når vi kan hjelpe folk.

Andre ting vi er opptatt av:

Vi er opptatt av mange forskjellige ting! De høye prisene på strøm og mat vil vi også at du skal gjøre noe med. Folk skal ha penger til å ha det bra. Vi vil også ha mindre forsøpling og rasering av miljøet. Noen av oss vil ha billigere diesel til varetaxi, og noen av oss vil at lakseskatten skal fjernes.  

Så vil vi si at alle barn og unge må bli hørt. Noen av oss har allerede lært litt om CRPD. Vi ønsker å spørre deg om når vi får CRPD-loven i den norske loven?

Og til slutt.

Ha det gøy med livet. Ikke kast det bort på det som er kjedelig. Ha en fin dag!