Bilde av Ostap Senyuk
Beste praksis i ordningen med barnekoordinator
Det er stor variasjon i hvordan kommunene har valgt å iverksette barnekoordinatorordningen, slår en ny rapport fast. Innføring av barnekoordinator er et resultat av Likeverdsreformen fra 2021. Fremdeles strever mange kommuner med å finne formen på ordningen som skal bidra til å sikre koordinerte tjenester for familier med barn med funksjonshindringer.
På oppdrag fra og i samarbeid med Handikappedes barns foreldreforening (HBF) har PwC utarbeidet en rapport om implementering av barnekoordinatorordningen. Rapporten ble lansert på et webinar rett før sommeren. Dette er et spennende arbeid.
Blant annet blir situasjonen i kommunenorge beskrevet på denne måten:
«Per mai 2023, er det stor variasjon i hvordan kommunene har valgt å implementere barnekoordinatorordningen, hvis den i det hele tatt er implementert. Løsningene varierer fra kommuner med flere ansatte barnekoordinatorer i fulltidsstillinger til kommuner som fortsatt er fastlåst i avklaringer om rettslige rammer og myndighetsutøvelse med mer. Roller og ansvarsområder blir ulikt definert, fra oppnevning av barnekoordinator til det praktiske arbeidet og oppfølgingen av familiene.»
Rapporten gir ikke bare et bilde av stor variasjon mellom kommunene, men kommer også med klare anbefalinger til hvordan kommunene skal organisere ordningen. Dette gjør den ekstra nyttig for kommuners videre arbeid med ordningen. PwC retter søkelys på 4 områder som de mener legger grunnlag for at en skal lykkes med barnekoordinatorordningen:
1) Roller og ansvar
Kommunen bør organisere barnekoordinatorer ute i tjenestene og i koordinerende enhet, med avklarte forhold om myndighet og ansvar
2) Tverrfaglig innsats
Kommunen bør fremme tverrfaglig samarbeid gjennom holdnings- og relasjonsbygging, nettverkssamlinger og kompetansedeling
3) Kollegialt fellesskap og ledelse
Kommunen bør sørge for nærledelse av barnekoordinator, samt et kollegialt og støttende arbeidsfellesskap med andre barnekoordinatorer og tjenester
4) Kompetanse og ferdigheter
Kommunen bør tilføre barnekoordinator kompetanse på møteledelse, relasjonsbygging og ekspertise på koordinering i livsfaseoverganger
Kanskje særlig interessant er det at de anbefaler en hybrid organisasjonsmodell «med «dedikerte» barnekoordinatorer i koordinerende enhet som både forvalter systemnivået og de brukerne med størst koordineringsbehov, kombinert med «utøvende» barnekoordinatorer i tjenestene som ivaretar brukerne med ikke-omfattende koordineringsbehov.» Hvordan kommunene organiserer ordningen kan ha stor betydning for om barnekoordinator fungerer tilfredsstillende for dem det gjelder.
Det er også interessant at rapporten legger stor vekt på kunnskap, kompetanse og myndighet hos barnekoordinatoren. Blant annet legges det både vekt på barnekoordinatoren som en god møteleder og empatisk relasjonsbygger.
Lanseringswebinaret ligger åpnet ute på nett og anbefales.
Vi har også ønsket HBF/ PwC velkommen til vår UngSOR-konferanse i februar neste år for å presentere tematikken ytterligere. Konferansen skal i sin hlehte omhandle samarbeid med pårørende.
På tidligere UngSOR-konferanser har vi hatt flere innlegg om barnekoordinatorordningen. De kan du fremdeles se om din virksomhet er abonnent.
Bilde fra SOR Digtal + med forelesninger relatert til barnekoordinator
