Atferdsanalysens plass i psykisk helsearbeid

Utdrag fra Kjetil Viken sitt innlegg på SOR-konferansen.
Tekst: Rebecca Helen Perez

Viken forteller at kapittelet tar for seg hvordan atferdsanalysen brukes i psykoterapi i 2021: «Utgangspunkter for en atferdsanalytisk forståelse inn mot psykiske helselidelser tar utgangspunkt i at atferd, tanker, følelser er en slags treenighet som henger sammen og som er noe som rett og slett ikke kan deles fra hverandre».

Han viser til et utsnitt fra boken, hvor det står skrevet at psykisk helse forstås innenfor en atferdsanalytisk forståelsesmodell, som samspill mellom personen og omgivelsene. Han understreker at psykiske helseplager, som for eksempel depresjon og angst, handler om mer og andre ting enn biologisk ubalanse: «Det atferdsanalytiske perspektivet er mer komplisert enn at dette handler om kjemisk ubalanse i kroppen. Fokuset innenfor atferdsanalytisk behandling av helseutfordringer og helselidelser ser på det som skjer utenfor personen som sentrale element. Det er sikkert en dårlig skjult sannhet at atferdsanalysen er veldig opptatt av hvordan atferd står i sammenheng med omgivelsene, og hvordan omgivelsene er maktpåliggende for hvordan atferden vår er og hvordan den utvikler seg».

Kjetil forteller at tredje generasjons atferdsanalyse er den delen av atferdsanalysen som er rettet mot behandling av psykiske helseplager. Her legger man til grunn at det er prosessen inni mennesket som er sentralt for forståelse av atferd. Før han forteller mer om dette, tar han oss gjennom de to tidligere generasjonene innen atferdsanalyse: «Første generasjons atferdsanalyse starta med B. F. Skinner på 1930–1940-tallet, og som etterhvert utvikla seg til å bli en god del teknikker som handla om å legge til rette for bedre mestring hos mennesker med ulike utfordringer. Når det gjaldt helseplager så var jo disse førstegenerasjonsteknikkene basert på atferdsanalyse. Det kjennes i dag igjen i for eksempel eksponeringsterapi, som handler om gradvis eksponering mot ting som er plagsomt for folk».

Andregenerasjons atferdsterapi har en tett kopling opp til den «kognitive revolusjonen» som etterhvert kom, forteller Kjetil: «Introduksjonen av kognitive teknikker med Aron Beck, for eksempel, som egentlig tok psykologien med en ganske stor storm på 60–70-tallet, og som innebar at kognitive aspekter ble kobla inn i mye større grad når man skulle behandle psykiske lidelser». Han forklarer at tredje generasjon atferdsanalyse har lagt seg opp mot å behandle psykiske lidelser på en mer multimodal måte, en måte der man kombinerer ulike teknikker, og at «mindfulness» er inkorporert som et viktig element.

Kjetil trekker frem noen av de mest brukte tredje generasjons atferdsanalytiske behandlingsmetodikker: «Acceptance and commitment therapy» er kanskje den som er mest kjent og mest brukt i Norge. Men DBT er etterhvert også veldig utbredt i Norge, og det finnes ganske mange som driver DBT-basert behandling av psykiske lidelser. Vi har også det som kalles «Mindfulness-based cognitive therapy» som selvsagt har med seg mye fra denne kognitive atferdsterapien, men som også har kobla på «mindfulness» som en del av det. Vi har også den såkalte metakognitive tilnærminga, som har ganske klare elementer av atferdsanalyse i seg.

Det som da skiller moderne og tredje generasjons atferdsanalyse fra tidligere, er at dette aspektet med å samtalebehandle har blitt mer vanlig innafor atferdsanalytisk behandling også. ACT, DBT og metakognitive terapier er primært samtalebaserte terapier, men med atferdsanalytiske elementer i seg. Det betyr at samtale anses som nødvendig komponent, men i mange tilfeller ikke helt tilstrekkelig. Så det kan være mer enn samtalebasert terapi».Jarle Eknes, daglig leder i Stiftelsen SOR

Kjetil går nærmere inn på «Acceptance and commitment therapy». Han viser frem en figur som terapimetoden baserer seg på, og forklarer: «Sentralt i figuren står dette med psykologisk fleksibilitet. Med psykologisk fleksibilitet menes evnen til å være tilstede i situasjoner, være åpen når det gjelder egne følelser og tanker, og evnen til å handle i tråd med egne verdier. Pasienter innenfor denne typen behandling vil ha aspekter av livet sitt hvor de vil fremstå psykologisk infleksible. Altså, mennesker som i situasjoner har problemer med å håndtere egne følelser, har problemer med å være «mindful» og tilstede i livet sitt. Eller som har problemer med å gjøre ting som de selv mener er viktig».

Øverst i den sekskantede figuren finner vi det å være i kontakt med øyeblikket, «mindfullness», som Kjetil utdyper: «Det å være «mindful», det å kunne være tilstede i øyeblikk, de øyeblikka du faktisk lever i, som alltid er her og nå, er en vesentlig komponent i det å leve et godt liv. Mennesker som ikke klarer å være «mindfulle» vil heller ikke være spesielt psykologisk fleksible. En god del av behandlingen innenfor ACT er lagt opp mot øvelser på å kunne være «mindful», hvor man sammen, i terapisesjoner, vil sitte og øve på hvordan man kan gå inn og være mer tilstede i sine viktige øyeblikk i livet. «Mindfulness» er rett og slett en ferdighet og noe som læres og øves».

Han fortsetter: «Deretter kommer det «verdier». Det handler om å ha et verdisett i livet som du er i kontakt med, du er klar over hva du er og hvem du ønsker å være. Vi har disse forpliktende handlingene – det kommer igjen både aksept og forpliktelsesterapi i navnet – som handler om å gjøre atferd som er i tråd med det som du selv opplever som forsterkende og som er en del av verdisettet».

I figuren finner vi også «aksept». Kjetil forklarer: «Det å kunne akseptere verden og følelser og tanker for hva det er. Mye av behandlingen innenfor ACT handler rett og slett om å akseptere og tåle alt det ubehaget som er en del av livets realiteter. Så kan du begynne å gjøre noe med de delene av livet ditt som du faktisk har påvirkning på».

Avslutningsvis oppsummerer Kjetil: «Hele poenget med en atferdsanalytisk tilnærming til psykisk behandling at disse tankene, følelsene, hvordan vi forholder oss til tanker og følelser, har en stor innvirkning på hvordan vi faktisk oppfører oss og framviser atferd. Skal du behandle folk for deres psykiske ubehag eller psykiske lidelser må vi behandle både følelser, tanker og atferd på en og samme tid. Innenfor ACT ville denne psykologiske fleksibiliteten være målsetninga på det».