Det er avgjørende viktig å ha gode beslutningsgrunnlag før viktige beslutninger treffes. Dessverre ser vi for ofte at beslutningene uteblir når det gjelder situasjonen for utviklingshemmede. Kunnskap er ikke nok. Vi må kunne anvende denne kunnskapen.
NRK har nylig publisert dokumentaren Gåten Agnes. Agnes Waade ble født døv i 1927, og på grunn av vanskene hun hadde med å kommunisere med andre ble hun kategorisert som åndssvak. Med kun én skoledag i bagasjen, blir hennes arbeidskraft utnyttet på gården hun vokste opp på. En dag begynner hun å rømme. Men fra hva? Bygda vet det ingen tørr å snakke om. Kan dette skje i 2022?
På under ett døgn ble det samlet inn omtrent 85 000 kroner fra 250 givere i den nyopprettede innsamlingen til utviklingshemmede i og fra Ukraina. Det er fortsatt mulig å bidra på nettsidene til Spleis.
Basert på veilederen om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming, har nå helsedirektoratet utviklet lettlest materiale om samme tema.
17. februar holdt Stiftelsen SOR webinaret "Utviklingshemmedes erfaringer med pandemi". Tre sentrale fagpersoner på feltet presenterte sine forskningsfunn. Noen funn er til glede, og andre er til besvær.
Bemanningssituasjonen i barnehager og skoler gjør barn med behov for ekstra oppfølging i hverdagen særskilt utsatte. Dette skriver statsforvalterne i sine ukesrapporter til Utdanningsdirektoratet, melder VG i en nettsak.
Simon Duffy (leder av Centre of Welfare Reform, Citizen Network), har spurt personer med utviklingshemming hva som må ligge til grunn for å oppleve at man er en aktiv medborger (Duffy & Perez, 2014; Sly & Tindall, 2016). Alle svarene angår mening i livet og mening med livet og er illustrert i følgende modell.
Teksten handler om Bente. Bente har Downs Syndrom. Hun går i kirken hver søndag. I kirken har hun en viktig oppgave. Hun bærer korset. Bente er en medborger. Hun kan være med i kirken som alle andre. Så får Bente demens. Demens er en sykdom hvor man glemmer mye. Bente må flytte til et sykehjem. På sykehjemmet er det ingen som vet at Bente har gått i en kirke. Bente kan ikke fortelle om det. Ingen andre kan fortelle om det.
Master i medborgerskap og samhandling er et tverrfaglig masterprogram ved VID Sandnes i Rogaland. Studiet retter seg mot fagpersoner, administrativt personell og ledere som arbeider med helse og velferd innen kommunal, statlig, privat eller ideell tjenesteyting, samt pedagogisk virksomhet.
Gjennom snart 2 år har vi alle opplevd pandemi og smitteverntiltak. Hvordan vi har opplevd situasjonen varierer fra person til person. 17. februar arrangerer SOR et webinar der vi presenterer 3 forskningsarbeid som ser på hvordan utviklingshemmede har opplevd situasjonen.
De to psykologspesialistene Mare Haavik og Siri Toven har skrevet en kortfattet og lesbar bok om faktorer som påvirker profesjonelle hjelpere som arbeider med pasienter og brukere med et vidt spekter av lidelser. Boken henvender seg til psykologer, sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, leger og andre hjelpere.
Mennesker med utviklingshemming har økt risiko for både fysiske og psykiske lidelser. Ikke rent sjelden opptrer fysiske og psykiske lidelser eller vansker samtidig. I denne artikkelen presenteres en pasienthistorie hvor angst, nedstemthet og sykelig overvekt førte til at en kvinne i 30-årene hadde isolert seg fullstendig i leiligheten sin, «snudde døgnet»og til slutt ble tilbudt døgnbehandling i psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten.
Mestringssamtaler er en god ramme for personer med emosjonsreguleringsvansker når de skal samarbeide med fagfolk om å mestre følelsene sine, spesielt sinne. I denne artikkelen beskrives metoden kort. Forfatteren Espen Matre har alene eller sammen med annen fagperson 15 års erfaring med sinnemestring gjennom mestringssamtaler.
Å snakke om sykdom blir sjelden en vane for fagpersoner, spesielt når det er snakk om alvorlig sykdom som kan føre til store plager eller i verste fall døden. Samtaler om fysisk sykdom med pasienter som har utviklingshemming krever kunnskap om funksjonshemmingen, men først om personen det dreier seg om. Når personer med utviklingshemming skal ha utredning og behandling for sykdom på like linje som andre, kreves det tilrettelegging slik at sykdom blir oppdaget, at pasienten blir informert, kan være delaktig i behandlingsvalg og få nødvendig oppfølging. For at dette skal skje er tilrettelagte samtaler en forutsetning.
Under helgas gåtur i skogen hørte jeg en podcast-episode om konformitet. Tankene gikk raskt til denne artikkelen som blant annet påpeker viktigheten av at ansatte har husmorkompetanse i bofellesskap. Og på et nanosekund befant jeg meg ti år tilbake i tid. Til den tiden jeg var assistent i et alt for stort bofellesskap for personer med utviklingshemming.