Meldeplikt

Foto: Norma Desmond, Flickr (CC)Som helse- og sosialarbeider har man meldeplikt. Dette innebærer at man kan bli straffeforfulgt og dømt dersom man er kjent med forhold og ikke går videre med disse. Man har i utgangspunktet plikt til å melde uten at offeret samtykker. Dette innebærer at vi kan anmelde overgrep mot Kari til politiet, til tross for at hun eksplisitt ber om at dette ikke skal anmeldes.

Vi vet at mange anmeldelser henlegges på grunn av bevisets stilling. Det spiller ingen rolle for om vi skal anmelde eller ikke. Men siden vi vet at det ofte skjer, kan det i mange tilfeller være lurt å påpeke overfor offeret og de av hennes nærpersoner som bør kjenne til anmeldelsen, at det er et mål i seg selv at overgrep blir meldt til politiet.

Plikten til å forhindre overgrep er sterkere enn taushetsplikten.

Når du har mistanke om at det skjer overgrep eller at det mest sannsynlig er nært forestående eller er i ferd med å bli begått, kan det være straffbart hvis du ikke gjør noe med situasjonen.

Straffelovens §139 krever at man forhindrer straffbare forhold ved å anmelde overgrep som kan gjentas.

§ 139. "Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt." Les hele paragrafen her.

Sosial- og helsepersonell har plikt til å varsle politiet ved fare for alvorlig skade på personer.

Dette reguleres i Helsepersonelloven § 31 og sosialtjenestelovens § 8-8a.

Dersom ledelsen ikke anmelder en overgrepssak har helsepersonellet selv plikt til å gå videre med saken.

Dette ifølge Helsepersonelloven § 33 om opplysningsplikt.

Kontakt politiet ved tvil.

Er du usikker så ring politiet og meld fra om din bekymring, da vil politiet vurdere om saken skal etterforskes og anmeldes.