Ingen hemmeligheter

E-læringskurs

En rekke bedrifter og organisasjoner lar ikke ansatte utføre arbeidsoppgaver før de ha gjennomgått elæringskurs. De kvalitetssikrer de ansattes kompetanse. Det er ENDA større grunn til å stille denne type krav når vi jobber i helse- og omsorgssektoren, for sårbare personer.

Extrastiftelsen Helse og rehabilitering

"Ingen hemmeligheter" er et samarbeid mellom Stiftelsen SOR, NFU og Ekstrastiftelsen Helse og Rehabilitering.

 

Forekomst og risiko

Omstendigheter og livsbetingelser

Personer med utviklingshemning har større risiko for å bli utsatt for overgrep enn andre. For å kunne bidra til forebygging er det viktig at vi forstår at det ikke er utviklingshemningen i seg selv som gir økt risiko. Risikoen ligger i de omstendighetene og livsbetingelsene personer med utviklingshemning lever under.

Overgrep mot personer med utviklingshemming

I 2004 gjennomførte Socialt Udviklingscente (SUS) i Danmark en undersøkelse av 156 tjenesteyteres erfaringer om overgrep mot personer med utviklingshemning. 21 % hadde kjennskap til minst ett seksuelt overgrep mot personer med utviklingshemning siste året.

Overgrep generelt i befolkningen

Hver 5. kvinne og hver 10. mann har opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år. 5 % er utsatt for gjentatte, alvorlige overgrep.

Personer med funksjonshemning

Forekomsten av overgrep mot funksjonshemmede er 2 – 3 ganger høyere enn i populasjonen for øvrig.

Hva er seksuelle overgrep

Atferd, handlinger og omgang

I straffelovens kapittel 19 om seksualforbryteleser deles seksuelle overgrep i tre kategorier.

Holdninger

Det er en utbredt holdning i deler av befolkningen at overgrep i nære relasjoner er mindre alvorlig enn overgrep hvor gjerningsperson var ukjent. Tilsvarende tenker noen at tilfeller hvor offer har vært beruset eller flørtet med overgriper er mindre alvorlig enn enn andre overgrep.

Straffbare handlinger

Mennesker med utviklingshemming kan bli utsatt for overgrep fordi de ikke har forutsetninger for å forstå konsekvenser av sitt samtykke til seksuell omgang. Dermed kan handlingene være ulovlig og straffbar selv om personen med utviklingshemning sier ja til å ha sex.

Definisjon

Det er vanskelig og det er lett å definere seksuelle overgrep.

Skadevirkninger

Variasjoner

Det er ulike former for seksuelle overgrep og det er ingen entydig reaksjonsform, noen kan reagere kraftig på milde overgrep, andre kan ta lett på svært grove og alvorlige overgrep.

Symptomer

Atferdsendringer

Seksualisert atferd, med stort fokus på at man har stor seksuell appetitt, verbaliserer dette offentlig, eller signaliserer dette med stor tydelighet, kan være tegn på at man har blitt utsatt for overgrep. Dette er atferd som man kan utvise for å kompensere for det man har blitt utsatt for.

Vær oppmerksom

Hvis du og kolleganene dine er bevisst på at også personer med utviklingshemning kan bli utsatt for overgrep, er det mye større sansynlighet for at overgrep mot de du jobber for kan avdekkes og stoppes..

Indikasjoner på mulig overgrep

Man kategoriserer ofte symptomer på seksuelle overgrep i tre typer, fysiske, psykosomatiske og atferdsmessige symptomer. At disse beskrives som symptomer, betyr ikke annet enn at dette er elementer som kan være en indikasjon eller et tegn på at vedkommende har blitt utsatt for ”noe”.

Akutt eller gradvis

Signaler på overgrep kan komme akutt, men også gradvis. Det er stor forskjell på hvordan den enkelte reagerer på seksuelle krenkelser. Utviklingsalder, grad av utviklingshemning, kommunikasjonsform, tillit til andre mennesker, personlighetstrekk og mange andre forhold spiller inn.

Fortellinger

Porsjonsvis

Det vanligste er at den som har vært utsatt for overgrep ikke orker å fortelle store deler av historien på en gang. Små bruddstykker av det som har skjedd er det vanligste. Det normale er også at historien er litt springende, og at man de første gangene ikke forteller en ferdig bearbeidet histori. Blant annet fordi historien ikke har rukket å bli bearbeidet, men også fordi det blir for sterkt både å huske og fortelle detaljer i det som har skjedd.

Hvem er overgriper

Noen man kjenner

Seksuelle overgrep mot mennesker med utviklingshemming begås nesten alltid av personer som offeret kjenner. Det kan være naboer, andre med utviklingshemming, bistandspersoner eller familiemedlemmer.

Ryddighet og proserdyrer

Rettsapparatet

Ikke døm eller sanksjoner mot den som eventuelt er mistenkt. Den oppgaven er forbeholdt domstolen.

Politiet

Seksuelle overgrep er straffbare. Det normale skal være å anmelde overgrep til politiet. De fleste kjente overgrep som ikke er anmeldt til politiet, BURDE vært anmeldt til politiet.

Ledelsen

Ledelsen har ansvar for å AKTIVT bidra til forståelse og åpenhet om risiko for seksuelle overgrep. Åpenhet og gode, klare retningslinjer knyttet til temaet er blant de beste forebyggende strategiene man kan ha.

Miljøarbeidere/miljøterapeuter

Det er sjedent tilfeldig hvem tjenestebrukeren gir signaler om overgrep til, eller forteller om overgrep til. Han eller hun velger vanligvis en person vedkommende er trygg på og stoler på. Det er viktig å ikke vise seg tilliten verdig, ved å håndtere saken på en best mulig måte -med tjenestebrukerens behov for hjelp og beskyttelse i sentrum.

Behov for ryddighet, rutiner og hjelp

Å håndtere seksuelle overgrep eller mistanke om overgrep innebærer en rekke oppgaver knyttet til den som er utsatt for overgrep, dennes familie, hjelpeverge, den som begår overgrep, kollegaer, ledelse og ansvarlige på berørte arenaer, for eksempel skole, arbeid, fritidsaktiviteter og så videre. Og ikke minst politi og rettsinstanser, samt terapeuter.

Forebyggende forhold

Grenser

Mange personer med utviklingshemning går glipp av mye av den uformelle læringen om seksualitet som andre får med seg i barndom og ungdom.

Holdninger

Et seksualvennlig miljø forutsetter gode holdninger hos tjenesteytere. Som igjen kan bidra til gode holdninger hos personer med utviklingshemning. Holdningene våre skal være preget av anerkjennelse og respekt.

Seksualvennlig miljø

Et seksualvennlig miljø er viktig. Når man lykkes, vil man få et miljø som åpner for å stille spørsmål om seksualitet. Om hva som er vanlig, uvanlig, problematisk og straffbart. Med hovedvekt på anerkjennelse av seksuelle rettigheter og muligheter.

Kompetanse hos de ansatte

Alle ansatte skal ha kunnskap om seksualitet, og forholde seg til ulike uttrykk for seksualitet. Man må ha så mye kunnskap at man kan legge til rette for at den enkelte blir i stand til å forstå egne og andres grenser, og å si fra når grensene blir krenket.

Retningslinjer og prosedyrer

Gode retningslinjer -som er kjent for alle- er forebyggende. Litt fordi de kan være avskrekkende for enkelte potensielle overgripere, men aller mest fordi de kan bidra til å avdekke overgrep tidlig, og dermed beskytte utviklingshemmede mot gjentatte overgrep fra samme personer.

Åpenhet

Åpenhet er blant de viktigste forebyggende virkemidlene. Det vil si at der snakker åpent i personalgruppen om risiko for overgrep, forebygging og håndtering av overgrep, i en grad som også gjør det mulig for dere å se signaler på mulige overgrep.

Troverdighet

Når en person med utviklingshemning forteller om at han eller hun har vært utsatt for seksuelle overgrep er dette overveldende for den som får høre det. Dette er en forferdelig vanskelig situasjon å være i, og det er viktig at du har klare retningslinjer å forholde deg til. I en slik affektsituasjon er det ellers lett å trå feil.

Mange ønsker så sterkt at det ikke er sant, at de trekker troverdigheten til personen med utviklingshemning i tvil.

Når man mistenker overgrep

Prosedyre

Det bør foreligge konkrete retningslinjer for håndtering av mistanke om seksuelle overgrep på din arbeidsplass. De skal være konkrete, og ha opplysninger om navn og telefonnummer for dem man skal kontakte.

Når overgrep har skjedd

Prosedyrer/retningslinjer

I akutte situasjoner skal du håndtere situasjonen etter gjeldende retningslinjer, så hurtigt som mulig. En del av håndteringen innebærer å sikre biologiske spor, i henhold til det politiet ønsker at du skal gjøre.

Akutt håndtering

Alle som jobber med mennesker som tilhører en gruppe som er mer utsatt for overgrep enn populasjonen for øvrig, bør ha et fokus på at de kan komme i en situasjon som tilsier at de kan håndtere dette. Dette skal den enkelte kunne håndtere på en sikker og god måte, som sikrer offer, og i enkelte tilfeller overgriper, på en god måte.

Anmeldelse og etterforskning

Meldeplikt

Som helse- og sosialarbeider har man meldeplikt. Dette innebærer at man kan bli straffeforfulgt og dømt dersom man er kjent med forhold og ikke går videre med disse. Man har i utgangspunktet plikt til å melde uten at offeret samtykker. Dette innebærer at vi kan anmelde overgrep mot Kari til politiet, til tross for at hun eksplisitt ber om at dette ikke skal anmeldes.

Barnehus

Også for personer med utviklingshemming

Til tross for tittelen "Barnehus", er dette også et tilbud for voksne personer med utviklingshemning. Ta en titt på reportasjen fra Empo-tv.

Oppfølging

Riktig hjelp

Ved overgrep opplever mange at både liv, helse og personlig integritet er alvorlig truet. Ved å gi den riktige hjelp og oppfølging kan vi bidra til å hindre eller redusere langvarige helseplager som kronisk posttraumatisk stressyndrom, dissosiasjon, depresjon, selvmordstanker og selvdestruktiv atferd, somatiserende reaksjoner, samt seksuelle og sosiale problemer.

Litteratur og nettressurser

Her finner du tips om litteratur og nettressurser som er særlig relevant for å forebygge og håndtere mistanke eller akutte situasjoner, knyttet til overgrep mot personer med utviklingshemning.

Kontakt

Kontaktinfo

Daglig leder - Jarle Eknes
tlf: 90758685
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Org.nr: 984 257 503

Besøksadresse

Seljeveien 6
Løren
Oslo

Postadresse

Stiftelsen SOR
Seljeveien 6
0575 Oslo

Fakturaadresse

Stiftelsen SOR c/o
ASR Accounting AS
Rakkestadveien 1
1814 Askim