Fokusgruppeintervju er en forskningsmetode som har stor utbredelse innen blant annet helsefag. Hensikten er å samle kvalitative data fra en eller flere mindre grupper, hvor man gjennom gruppediskusjoner belyser avgrensede tema. I prosjekt SOR har gjennomført med støtte fra Bufdir har vi benyttet metoden i seks bofellesskap i Bergen kommune. Tema har vært vold personer med utviklingshemning begår eller utsettes for, knyttet til personer de bor med eller som jobber i deres hjem. I denne artikkelen beskrives metoden, i en oppfølgingsartikkel beskrives og drøftes resultatene.

Tekst: Jarle Eknes

Prosjektets siktemål er å

• kartlegge hvilke rutiner og prosedyrer som benyttes for håndtering av mistanke eller kunnskap om vold, og komme med anbefalinger for hvilke rutiner og prosedyrer som bør vurderes.
• vurdere hva som er hensiktsmessig å definere som vold, og kriterier for å registrere og melde voldsepisoder videre i systemet.
• bidra til økt kunnskap og åpenhet om vold, og gi anbefalinger om systemer og strukturer som kan bidra til best mulig forebygging og håndtering.

Fokusgruppeintervjuene er ett av flere virkemidler som ble benyttet for å nå prosjektets målsetninger.

Foto: Barbara Willi, Flickr (CC: BY 2.0)Fokusgrupper
Problemstillingene for prosjektet er utforskende. Vi ønsker en deskriptiv oversikt, og å generere nye hypoteser for videre oppfølging. Til dette formålet er fokusgruppeintervju en velegnet tilnærming. I fokusgrupper møtes mennesker til samhandling og diskusjon omkring et tema som man ønsker å utvikle kunnskap om. Fokusgruppemetodikk ligger nærmere hverdagssamtalen enn et semistrukturert individualintervju (Malterud, 2012), og innebærer en planlagt gruppediskusjon hvor dialogen mellom deltagerne er sentral. Når dette fungerer godt, vil gruppedynamikken kunne bidra til at man kan hente frem mer informasjon og få fram andre refleksjoner enn ved individuelle intervjuer. Gruppedynamikken - at folk responderer på hverandres innspill - er det som gir fokusgrupper sin egenart (IMDI, 2010). Målet med fokusgrupper er å bringe frem deltakernes erfaringer, oppfatninger, følelser, holdninger og ideer om et utvalgt tema (Puchta & Potter, 2004).

Moderator
Fokusgruppesamtalene ledes av en moderator, eller møteleder, som utøver en mild form for ledelse. Moderator har som mål å løfte alle deltakerne fram i lyset, ikke bare de mest pratsomme. Moderator skal til en viss grad være engasjert i diskusjonen, men skal ikke selv delta aktivt.

Det vanligste er at man har med en sekretær som primært har en observatørrolle. På lydopptak kan det være vanskelig å få med seg hvem som sa hva. Ofte noterer sekretær navn og oppstartsreplikk for hver deltager, en fremgangsmåte også vi valgte å benytte. Notatene ble integrert med den transkriberte teksten ved analysen.

Foto: David Blackwell, Flickr (CC: BY-ND 2.0)I fokusgruppeintervjuet for prosjektet om vold og utviklingshemning var Jarle Eknes moderator, og Miriam Strømsholm sekretær. Begge er ansatt i Stiftelsen SOR.

Flere grupper
Behovet for å få fram synspunkter fra forskjellige målgrupper ivaretas ved flere fokusgrupper, oftest mellom to og fire grupper med fem til ti deltagere i hver gruppe. Sammensetningen varierer ut fra målsetningen med undersøkelsen. Deltagerne skal ha ulik bakgrunn. Det vanligste er å tilstrebe at deltakerne er like innad i hver gruppe, mens gruppene har ulik sammensetning.

Ofte er deltagerne fremmed for hverandre, men i vårt prosjekt er det uunngåelig å ha grupper hvor mange av deltagerne kjenner eller kjenner til hverandre, så lenge utvalget hentes fra bofellesskap i Bergen. En fordel med allerede eksisterende grupper er at konteksten stemmer bedre med dagligdagse rammebetingelser, og at deltagerne kan trekke på et større repertoar av felles erfaringer enn når man møtes som fremmede. Det kan være lettere å få flyt i diskusjoner i slike grupper enn når deltagerne møter hverandre for første gang (Malterud, 2012). Vi erfarte i vårt prosjekt at prat og diskusjoner gikk veldig lett.

Inndelinger kan for eksempel være gruppering etter kjønn, alder, utdanning, geografi, utdanning eller erfaring. I vårt prosjekt hadde vi med fem grupper, alle ansatt i bofellesskap i Bergen kommune. Den ene gruppen bestod av nattevakter, den andre av helgevakter, den tredje av miljøarbeidere, den fjerde av miljøterapeuter og den femte av ledere.

Vår intensjon var å ha seks til åtte deltagere i hver gruppe. Med tanke på at det vanligvis er noen som ikke kan møte opp, er det vanlig at man for hver gruppe legger opp til åtte-ni personer som bekrefter at de kan og vil delta. I vårt tilfelle ble bofellesskapene oppfordret til å rekruttere frivillige personer til deltagelse i undersøkelsen, med en person i reserve i tilfelle sykdom eller arbeidsoppgaver kom i veien for deltagelse på undersøkelsestidspunktet. Dette ble administrert av Etat for tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune, i samarbeid med de enkelte bofellesskapene.

Hver gruppe møttes kun en gang, og intervjuet ble gjennomført i løpet av ca 90 minutter.

Spørsmål og tema
Moderator bør formulere spørsmålene på en dagligdags måte, ettersom fokusgrupper skal ha en uformell stil. Spørsmålene bør være enkle, direkte og rett på sak. Spørsmålene skal ikke være ledende. Moderator må også være forberedt på uplanlagte spørsmål og være innstilt på å stille oppfølgingsspørsmål. Moderator skal ha god kunnskap om formålet med undersøkelsen, slik at det blir mulig å stille uplanlagte spørsmål som kan tilføre prosjektet relevant informasjon.

Foto: bark, Flickr (CC: BY 2.0)Deltagerne oppfordres til å snakke med hverandre, stille spørsmål, utveksle anekdoter og kommentere hverandres erfaringer og synspunkter, i stedet for at hver av deltagerne blir bedt om å svare på spørsmål (Malterud, 2012).

Spørsmål skal være åpne og konkrete, for eksempel «Fortell om en gang du mestret en vanskelig situasjon med utagering, på en god måte».
Oppfølgingsspørsmål (underspørsmål) kan for eksempel være «Hva var det som gjorde at dette gikk så fint den gangen?». Ettersom vi ønsker at det skal være en fri og interessant dialog mellom deltagerne rundt forskningens tema, er det hensiktsmessig å ikke ha for stram regi, eksempelvis med spørsmål som man akter å stille uansett hva som skjer i gruppen. Det er like fullt hensiktsmessig å utarbeide en klar plan med klare spørsmål, som man i situasjonen kan fri seg fra når gruppeprosessene tillater det.

Malterud (2012) mener at man bør utarbeide en intervjuguide med fem til åtte hovedspørsmål, med noen få oppfølgingsspørsmål.

Gjennomføring av fokusgruppeintervjuene
Gode forberedelser er avgjørende for vellykkede gruppeintervju. Først og fremst når det gjelder å avklare prosjektets problemstillinger, utvelgelse og sammensetning av deltagere og relevant intervjuguide, men også når det gjelder de praktiske forberedelsene for å gjennomføre fokusgruppeintervjuene. I prosjektet la vi vekt på å følge rådene i rammen nedenfor.

Formaliteter
Alle medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter skal forhåndsgodkjennes av regionale kommiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), dersom det innebærer innsamling av sensitive pasient/ klientopplysninger. Når det kun benyttes anonyme opplysninger og vurderinger om helseforhold, skal man ikke søke REK om godkjenning. Med anonyme opplysninger menes opplysninger hvor navn, fødselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet, slik at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson. Er man i tvil, bør man likevel søke, og avvente deres vurdering. Faller forskningen utenfor deres mandat skal man kontakte personvernombudet. For forskningsprosjekter som gjennomføres ved universiteter, høgskolene og en rekke helseforetak og forskningsinstitusjoner, er det Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste (NSD) som er aktuell personvernombud. Vi vurderte det slik at det ikke trengs søknad til REK i dette prosjektet, ettersom vi ikke innhenter opplysninger om navn eller andre persontydelige opplysninger om personene med utviklingshemning, og kun kjenner fornavn på informantene i fokusgruppeintervjuet. Vi søkte kun til NSD om tillatelse, og søknaden ble innvilget.

Foto: lostintheredwoods, Flickr (CC: BY-ND 2.0)Personvern
Vi benyttet to lydopptakere. Med det samme intervjuene var gjennomført, ble filene kryptert og overført til sikkert lagringssted. Originalfilene på minnekortene ble slettet og overskrevet slik at man ved filgjennopprettingsprogram ikke kan rekonstruere filene. Personene ble i lydopptakene kun presentert med fornavn. I det filene ble transkribert til tekst, fikk alle personene pseudonym. Også den transkriberte teksten ble kryptert, og er kun tilgjengelig for moderator og sekretær. Øvrige deltagere i prosjekt- og referansegruppe har kun tilgang på bearbeidede data, slik at det ikke skal være mulig for noen å identifisere hvem som har sagt hva i intervjuet.

Resultater
Resultatene var svært interessante, og kan gi mange en god pekepinn på hvor og hvordan innsatsen skal rettes for å bidra til mindre utagering og vold. Resultatene presenteres i egen artikkel i dette nummeret av SOR Rapport.

Referanser

• Bjørklund, O. (2005). Fokusgruppe – Noen metodiske betraktninger. Økonomisk fiskeriforskning, årgang 15, s. 42-50.
• IMDI (2010). Fokusgrupper. http://www.imdi.no/no/brukerundersokelser/Kapittel-5/52- Fokusgrupper/ oppdatert 09.09.2010.
• Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforlaget.
• Puchta C. & J. Potter (2004). Focus group Practice. SAGE Publications.

Denne artikkelen ble først publisert i SOR Rapport nr 5/2016. For å få de ferskeste artiklene først må du abonnere på SOR Rapport.