Hvorfor er det så viktig å leve med, og ikke for utviklingshemmede? Finnes det nye måter å tenke om hvordan vanskeligstilte kan innlemmes i samfunnet? Vi reiser til Italia for å finne ut mer om hvordan det gjøres utenfor våre egne landegrenser.
Arbeidsinkludering handler om at man skal la alle type personer og grupper bli inkludert i arbeidslivet. Dette er slik vi jobber med arbeidsinkludering i Asker Produkt.
Vi møter Adam på Eiganes barneskole i Stavanger. Solen titter frem, og Adam tar oss stolt imot på arbeidsplassen sin med et stort smil. I tillegg til å ha fast stilling på skolen, er han frivillig i HELT MED, medforsker i et forskningsprosjekt, og har et sterkt engasjement for at HELT MED skal hjelpe enda flere ut i arbeidslivet. Som han sier selv, har han gjennom HELT MED funnet noe å brenne for.
Smittende latter, sterkt engasjement og et hjerte for mangfold og inkludering. Emanuel har vært en viktig bidragsyter inn i frivillighetsgruppen, og han har også fått et lederansvar for det frivillige arbeidet i Oslo. Det store engasjementet for mangfold og inkludering har stått sterkt hos Emanuel i mange år.
Det er kaldt i luften, og snøen har lagt seg over Oslo. Som alltid møter Felix oss med et varmt smil og smittende latter. Han har hatt fast jobb gjennom HELT MED siden starten av 2020, og har drømmejobben på Fagerborghjemmet. For Felix har det betydd mye å få seg jobb, og de sosiale samlingene beskriver han som et høydepunkt i livet.
Gjennom HELT MED har mange fått oppfylt drømmen om å være gode bidragsytere i arbeidslivet, og opplever å være inkludert i arbeidsmiljøet. Men mange opplever store vansker knyttet til nettverk og vennskap utenfor den tiden de er på jobb.
Alle som har fått jobb gjennom HELT MED ordningen har på forskjellig vis blitt rammet av koronapandemien, men de som har vært permittert fra jobben har blitt mye hardere rammet enn de som har hatt jobb å gå til. Hos de mest sårbare av disse har det blitt betydelig økning i symptomer på angst, depresjon og andre varianterav uhelse. I enkelte tilfeller også hallusinasjoner og selvskading. De som ikke har vært permittert og bor i egne leiligheter eller hjemme hos seg selv, har blitt rammet mindre hardt enn de som bor i bofellesskap. Dette er noen av funnene i en fokusgruppeundersøkelse som Stiftelsen SOR har gjennomført.
«Dette er det beste som har hendt meg» og varianter av slike utsagn hører vi som jobber i HELT MED ofte, når arbeidstakerne snakker om jobben sin. Det er slikt som varmer og gir energi og pågangsmot til å fortsette å jobbe for arbeidsinkludering.
I forbindelse med et forskningsprosjekt om betydning av korona-tiltak i Norge har påvirket levekår for denne målgruppen, benyttet vi anledningen til også gjøre et dypdykk for å høre mer om hvordan de selv, deres tjenesteytere og familiemedlemmer tenker om det å jobbe i ordinært arbeidsliv gjennom HELT MED-ordningen.
På Jubileumskonferansen for SOR, der rettssikkerhet for mennesker med utviklingshemming var tema, holdt Kari Eika et foredrag som tematiserte hvordan holdninger påvirker livsbetingelsene og rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Eika er forfatter, styremedlem i SOR og bruker sine personlige erfaringer når hun belyser dette temaet.
Da arbeidsplasser og organiserte fritidstilbud ble stengt som følge av koronapandemien i Signo Vivo, et landsdekkende tilbud til brukere med sansetap og kognitive funksjonshemminger i mars 2020, var det knyttet spenning og usikkerhet om hvordan dette skulle gå for en gruppe brukere ved Signo Vivo. Det ble imidlertid raskt gjort observasjoner av mer ro hos brukerne, noe som initierte en studie av brukernes reaksjoner på nedstengningen. I alt 24 beboere i en av boenhetene i Signo Vivo deltok i en spørreundersøkelse om koronanedstengningen. I tillegg ble avviksmeldinger knyttet til personalskader, legemiddelhåndtering samt bruk av eventuelt-medikasjon brukt for å se på forskjeller før og under nedstengningen.
Kristine Sundberg er vernepleier, masterstudent i Samfunn og helse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun brenner for et mangfoldig kulturliv hvor det er plass til alle, og er ekstra opptatt av likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne i utøvende kunst. Hun har lang erfaring i kunst -og kulturfeltet, som arrangør, pedagog og utøver. Hun har også jobbet ved Dissimilis kompetansesenter, som instruktør og koreograf, vikarierende generalsekretær, medvirkende ideutvikler og regissør, samt prosjektkoordinator inn mot den årlige Dissimilisfestivalen på Rådhusplassen i Oslo.
I forbindelse med verdensdagen for funksjonshemmede 3. desember lanserte Høyre heftet En bedre hverdag for utviklingshemmede. Det borgerlige partiet staker dermed ut sin politikk på feltet, og gir fra seg et hefte med tydelige og konkrete tiltak som skal bidra til å bedre livssituasjonen til personer med utviklingshemming. SOR var til stede under lanseringen på Stortinget.
Under vårens SOR-konferanse i Bergen holdt Kjetil Viken et foredrag om atferdsanalysens plass i psykisk helsearbeid. Viken er førstelektor ved Høgskolen i Innlandet og jobber også i Ecura. Kjetil Viken og Martin Myhre står bak kapittelet «Atferdsanalyse i psykisk helsearbeid» i boken «Håndbok i miljøterapi», og det er dette kapittelet foredraget er basert på.
Et stramt statsbudsjett fra regjeringen var i ferd med å ramme personer med utviklingshemming hardt. SV har nå ferdigforhandlet statsbudsjettet med regjeringen. Resultatet er styrking av flere områder som er viktige for målgruppen.
Artikkel 12 i FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelse, slår fast at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få den støtten de trenger for å kunne gi uttrykk for ønsker, behov og egne beslutninger.